Du våkner og kjenner hvordan kroppen er på høygir, som om du ligger et skritt bak. Hjertet slår for fort, skuldrene er spente og tankene går i full fart, uten at du engang har rukket å stå opp av sengen.

Gjennom dagen føles det som om kroppen går på kronisk høygir – du blir irritabel og sulten uten grunn og får den indre rastløsheten som aldri slipper taket.

Til tross for at du er helt utslitt om kvelden, er det som om kroppen fortsatt ikke forstår at det er på tide å roe ned. Hjernen fortsetter å spinne, og trykket i brystet ligger igjen i bakgrunnen.

Tenk om du kunne våkne hver morgen roligere, med klarere fokus og en kropp som endelig føles avlastet – som å finne tilbake til et naturlig velvære der kortisolet ikke styrer livet ditt.